mandag 24. oktober 2011

Ludvig Holberg og Jeg vil ikke gifte meg.


Hva slags betydning har Ludvig Holberg hatt i Det Moderne Prosjektet? Jeg skal, med utgangspunkt i Ludvig Holberg og hans tekst Jeg Vil ikke gifte meg, diskutere hans betydning for den nordiske opplysningen på 1700- og 1800-tallet. Jeg skal også ta for meg hans kritikk av datidens samfunns verdier og normer.

Forfatteren skriver om en mann som ikke vil gifte seg fordi han er altfor kresen. Han ramser opp mange negative grunner til og ikke gifte seg og avslutter med å skrive at det er en medfødt ømfintlighet som er grunnen. Ludvig Holberg skrev mange tekster der han kritiserte samfunnets verdier og normer gjennom moderne dramatiseringer og fantasiromaner. Han skrev tekster som Peder Paars som er en ironisk og satirisk fortelling i diktform. Den er en parodi på helteepos fra antikken hvor Holberg ironiserer prester, øvrighetspersoner og lærde. Han kritiserer både lærde og bøndene i dramatiseringen Erasmus Montanus. Han framstiller både landsbybefolkningen og Erasmus som latterlige uansett om de er uvitende eller lærde. I teksten Niels Klims underjordiske Rejse møter leseren mange forskjellige samfunn som alle er skildringer av slik samfunnet burde ha vært og gjennom det kritiserte Holberg tilstanden samfunnet var i samtiden.
Forfatteren har et muntlig språk og han lufter ideer og tanker rundt temaet som han tar for seg. I et essay kan man skrive hva man vil, man prøver ut nye tanker og har en selvstendig, åpen og utprøvende holdning til temaet i teksten.

Hva slags effekt hadde Holbergs kritikk av datidens samfunn? Holbergs Idealsamfunn som blir beskrevet i romanen hans som ligner en del på samfunnet vi lever i i dag. Kritikken har åpenbart hatt stor effekt. Holberg var en tilhenger av frihet og likestilling, i likhet med verdenslederne i dag.

Min dialekt



Min dialekt.
Eg snakkar vest Telemark dialekt og kjem frå tokke i Telemark. Dialekten min minner veldig om nynorsk, men har mange egne ord som for eksempel: høtt(kva), hørr(kvar), høffer(kvifor), høssen(korleis), kon(oss) og dikkån(dykk).
Det er også sosiolektiske variasjonar innanfor vest Telemark dialekten, alle bygdene i området har nokre egne trekk eller ord innanfor dialekten.
Det er også veldig vanlig med forskjellige idiolektar, spesielt blant dei eldre som er veldig opptatte av å bevare dialekten. Me har jamvekstmål og har stort sett likt trykk på fyrste og andre staving.
Det er ikkje tjukk l eller palatalisering i dialekten og i når me brukar fyrsteperson fleirtal seier me: me eller mi. Som nektingsadverbialet brukar me ikkje. Dialekten skilder seg veldig frå bymålet og mange har vanskeleg heitar med å forstå den. Dei siste åra har dialekten begynna å bli meir og meir lik bokmål.